Archives

Den skinnkledde jegeren beveger seg med målbevisste, stille skritt i det vidstrakte fjellområdet overfor den lille fjellbygda Oppdal. Han har fått øye på en flokk med rein oppe på en snøfonn. Varsomt smyger han seg innenfor skuddhold, legger pila på buen, spenner den, sikter og skyter. Det blir helbom, pila lander i snøen ved flokken....

Alt er klargjort til den store villreinjakta. I flere uker har folk fra bygda ryddet og renset gropene i de store fangstanleggene i fjellet og i dalsida og dekt over gropene med greiner, kvist, løv og torv. Det hadde vært litt av en jobb og alle hadde tatt sin tørn i arbeidet, liten som stor,...

Å gravlegge en person i vikingtida var en offentlig begivenhet som alle deltok i. Gjennom ritualer og gravas plassering i landskapet ble slekta, de levende og den dødes status markert. Graven skulle synes og vi finner dem på høyder, nær bebyggelse eller langs veger. For Vangfeltet var nærheten til de viktigste veiene gjennom bygda avgjørende....

Ingen fortalte for ettertiden hva som skjedde da oppdalinger ble gravlagt i gravfeltet på Vang. Gravleggingene skjedde over en periode på flere hundre år før 1000-tallet etter Kristus. I ettertid undret folk seg over hva som skjedde. De forstod at mer enn 800 hauger måtte skjule graver. Men hvor langt tilbake i tid og hvorfor...

Gravene i jernalderen er en vrimmel av variasjon. De er runde, firkantete, stjerneformete og lange. De er røyser, jordhauger eller groper i bakken. De er store og ruvende, små eller ingenting. Noe av variasjonen kan tilskrives nye moter og impulser utenfra. Noe forteller historier om den døde. Noe er historier om de etterlatte som bygde...

De store kystrøysene på Slakken er gravminner over kjente og kjære, lagt i røys en gang i eldre jernalder for mer enn 1500 år siden. Røysene er spesielt godt synlige fra sjøen, og for sjøfarende skulle røysene være et signal om at «her bor det folk inne på land». Den døde som bodde i haugen...

I jernalderen, for 1500 år siden, går en kvinne mellom gravrøysene med spedbarnet sitt på armen. Barnet er sykt, pannen er brennhet av feber. Kvinnen trenger råd fra sine forfedre. Hun snakker til dem og vet de kan høre henne. Hun ber dem hjelpe henne og datteren hennes. Kvinnens mor er begravet i en av...

En gravhaug ligger klart markert og meget godt synlig i det flate landskapet ved innseilingen til Trondheimsfjorden. Strategisk plassert i møtet mellom fjorden og kystleia. Et budskap om et landområde bebodd av mektige menn og kvinner, mektige slekter med eiendomsrett og kontroll over land og ferdselen til sjøs. Like ved gravhaugen lå gården. Sommeren 1997...

På sin ferd gjennom Norge, som ledd i å skrive et stort verk om Norges historie, står historikeren Gerhard Schøning i 1773 og skuer ut over landskapet på Stadbygda i Rissa. Han er overveldet over synet av de mange gravhaugene som ligger på rekke og rad langs fjorden, så langt øyet rekker. Han teller til...