Archives

Den skinnkledde jegeren beveger seg med målbevisste, stille skritt i det vidstrakte fjellområdet overfor den lille fjellbygda Oppdal. Han har fått øye på en flokk med rein oppe på en snøfonn. Varsomt smyger han seg innenfor skuddhold, legger pila på buen, spenner den, sikter og skyter. Det blir helbom, pila lander i snøen ved flokken....

Alt er klargjort til den store villreinjakta. I flere uker har folk fra bygda ryddet og renset gropene i de store fangstanleggene i fjellet og i dalsida og dekt over gropene med greiner, kvist, løv og torv. Det hadde vært litt av en jobb og alle hadde tatt sin tørn i arbeidet, liten som stor,...

Å gravlegge en person i vikingtida var en offentlig begivenhet som alle deltok i. Gjennom ritualer og gravas plassering i landskapet ble slekta, de levende og den dødes status markert. Graven skulle synes og vi finner dem på høyder, nær bebyggelse eller langs veger. For Vangfeltet var nærheten til de viktigste veiene gjennom bygda avgjørende....

Ingen fortalte for ettertiden hva som skjedde da oppdalinger ble gravlagt i gravfeltet på Vang. Gravleggingene skjedde over en periode på flere hundre år før 1000-tallet etter Kristus. I ettertid undret folk seg over hva som skjedde. De forstod at mer enn 800 hauger måtte skjule graver. Men hvor langt tilbake i tid og hvorfor...

Gravene i jernalderen er en vrimmel av variasjon. De er runde, firkantete, stjerneformete og lange. De er røyser, jordhauger eller groper i bakken. De er store og ruvende, små eller ingenting. Noe av variasjonen kan tilskrives nye moter og impulser utenfra. Noe forteller historier om den døde. Noe er historier om de etterlatte som bygde...

«Og hoi! Tåka kom brått på, og har lagt seg tett. At han skulle ut å fiske akkurat i dag, men han trengte noe å leve av og garna måtte trekkes. Fiskeren holder hardt i roret. Her gjelder det å styre riktig. Han ser knapt sin egen båt snart. Hvor er han egentlig? Med ett...

Like ved bryggene i Råkvåg ligger Stilleberget. Det har navnet sitt etter Stille Johansen som bodde i Vågen rundt år 1700. Vi vet lite om enkeltmennesker og livene deres for over 300 år siden. Men i gamle dokumenter og protokoller finner vi små biter av informasjon, som kan fortelle oss litt om livet i Råkvåg...

Hilda fikk sin første lønning i 1917. Før det arbeidet hun som sin mor og mormor hjemme på garden. Råkvåg på Fosen hadde blitt et travelt tettsted takket være den dyrebare silda. Med silda kom også det lønnede arbeidet til Fosen, og hermetikkfabrikken Råkvåg Canning ble etablert i 1917. Hilda og de andre kvinnene i...

De store kystrøysene på Slakken er gravminner over kjente og kjære, lagt i røys en gang i eldre jernalder for mer enn 1500 år siden. Røysene er spesielt godt synlige fra sjøen, og for sjøfarende skulle røysene være et signal om at «her bor det folk inne på land». Den døde som bodde i haugen...

Fra Vikingene av Johan Bojer: «Dagene var grå og mørke, og innover vegene mot landhandlarn ble det ei tramping av mange føtter med jernringer under hælene. De fylte først butikken på den her sida av sundet, og de stod der tett i tett, busserull ved busserull. Og den pukkelryggede karen bak disken vimsa hit og...