Archives

For mellom fem og seks tusen år siden sto det tre hus her på Refsnes. Kanskje ikke hus slik vi er vant med fra moderne tid. Men likefullt solide konstruksjoner som ga ly til menneskene som bodde her den gangen. Og tuftene etter husene kan vi se den dag i dag. Slike hus hadde sin...

En arkeolog vandrer langs stiene på Refsnes. Hun leter etter spor etter steinaldermennesker. Letingen begynner høyest oppe i terrenget. Havet sto mye høyere i steinalderen, så de eldste sporene finner hun oppe i høyden. Bosetningene på Refsnes strekker seg ni tusen år bakover i tid. Etter hvert som landet steg opp av havet, og tusenårene...

Her ute på selve Refsneset ligger et gravfelt fra jernalderen. Gravfeltet består av flere runde røyser pluss en røys som skiller seg veldig ut fra de andre, en meget sjelden grav, ganske så unik i norsk sammenheng. Gravrøysa er en firkantrøys, stor og rektangulær, nesten som en hustomt, bygd opp med en fylling av rullesteiner,...

På begynnelsen av 1900-tallet demmet grunneier Anders Refsnes (1879-1939) opp dammen på høyden ved gården sin for å produsere is. Isen som ble produsert i den nye isdammen skulle holde laksen, som ble tatt i nøtene på gården, kald og fersk under transport inn til Trondheim. Isdammen på Refsnes ser i dag ut som en...

En gang stod ei enkel tømmerhytte på berget på Refsnes. I hytta satt tålmodige menn og ventet på at laksen skulle komme inn fjorden. Dette var vorpet, en gammel fangstmetode som også kalles ståarnot eller sitjenot, fordi man sitter, venter og speider etter laksen. I sjøen nedenfor tømmerhytta på neset lå den traktformede nota. Berget...

Det var en gang to gifte menn fra Stjørna. De hadde et godt øye til Barbro, kona til bonden på Husby. En vinter la Barbro og de to elskerne hennes ei plan for å rydde mannen hennes ut av veien. De boret et hull i stueveggen ved senga der kallen og kjerringa lå. Så skulle...

En gang i eldre jernalder, for over 1500 år siden, ble ei kvinne gravlagt i ei røys høyt oppe i skråninga på Refsnes. Med seg i graven fikk hun noen av sine eiendeler, og over graven bygde slekt og venner ei røys som minnesmerke over kvinnen. Over tid ble den ene gravrøysa til over 40...

En sommerdag 1913 Olai småspringer bortover veien til Refsneshagen. I lomma har han brevet til onkel Ola i Amerika. Han skynder seg litt, for mor har sagt han skal komme rett hjem igjen, middagen er snart klar. Han kjenner veien godt, den har han gått med far mange ganger. Som i fjor, da de løp...

For fem tusen år siden står en mann foran berget. Han holder en spiss stein som ligger godt i hånda. På berget har han risset inn silhuetten av en elg. Så begynner han det møysommelige arbeidet med å risse linjene dypere i berget. Elgen han rister er en kalv, som snur hodet mot en større...

Året er 1912. En mann går i åssidene ved Hammarvatnet på Frøya. Han leser landskapet som ei åpen bok. Han ser bakover i tid, da havet sto 35 meter høyere, og Hammarvatnet var et lunt havbasseng mellom spredte holmer. Han søker spor etter steinaldermennesker. Og han finner det. Flere boplasser. Flintredskaper. Spor etter de første...