Archives

«Lykkelige er de som elsker når deres kjærlighet blir gjengjeldt» Hovedbygningen som i dag ruver på Reinshaugen, slik nonneklosteret en gang gjorde, ble bygget av Thomas Ebbesen Horneman i 1866. Det gamle våningshuset led av «alderdomsskrøbelighed», det var mørkt og tungvint, og Thomas som var en velutdannet og driftig kar bygget derfor et nytt hus...

1790-tallet. Henrik Hornemann viser oss stolt rundt i biblioteket på Rein. HENRIK HORNEMAN: Mine damer og herrer. Jeg er justisråd Henrik Horneman, og i dag har jeg gleden av å vise dere boksamlingen vår. I dette biblioteket har vi samlet bøker fra fjern og nær. Verker anskaffet på auksjon og på reiser i inn- og utland....

En gravhaug ligger klart markert og meget godt synlig i det flate landskapet ved innseilingen til Trondheimsfjorden. Strategisk plassert i møtet mellom fjorden og kystleia. Et budskap om et landområde bebodd av mektige menn og kvinner, mektige slekter med eiendomsrett og kontroll over land og ferdselen til sjøs. Like ved gravhaugen lå gården. Sommeren 1997...

På sin ferd gjennom Norge, som ledd i å skrive et stort verk om Norges historie, står historikeren Gerhard Schøning i 1773 og skuer ut over landskapet på Stadbygda i Rissa. Han er overveldet over synet av de mange gravhaugene som ligger på rekke og rad langs fjorden, så langt øyet rekker. Han teller til...

Den 29. april 1978 gikk århundrets største norske leirras i Rissa kommune. I løpet av 45 minutter ble det som var fast grunn redusert til tyntflytende leire. Ei hel grend forsvant ut i innsjøen Botnen. 15 gårdsbruk, to bolighus, ei hytte og et grendahus ble utslettet i raset, og 32 mennesker mistet alt de eide....

For mellom fem og seks tusen år siden sto det tre hus her på Refsnes. Kanskje ikke hus slik vi er vant med fra moderne tid. Men likefullt solide konstruksjoner som ga ly til menneskene som bodde her den gangen. Og tuftene etter husene kan vi se den dag i dag. Slike hus hadde sin...

En arkeolog vandrer langs stiene på Refsnes. Hun leter etter spor etter steinaldermennesker. Letingen begynner høyest oppe i terrenget. Havet sto mye høyere i steinalderen, så de eldste sporene finner hun oppe i høyden. Bosetningene på Refsnes strekker seg ni tusen år bakover i tid. Etter hvert som landet steg opp av havet, og tusenårene...

Her ute på selve Refsneset ligger et gravfelt fra jernalderen. Gravfeltet består av flere runde røyser pluss en røys som skiller seg veldig ut fra de andre, en meget sjelden grav, ganske så unik i norsk sammenheng. Gravrøysa er en firkantrøys, stor og rektangulær, nesten som en hustomt, bygd opp med en fylling av rullesteiner,...

På begynnelsen av 1900-tallet demmet grunneier Anders Refsnes (1879-1939) opp dammen på høyden ved gården sin for å produsere is. Isen som ble produsert i den nye isdammen skulle holde laksen, som ble tatt i nøtene på gården, kald og fersk under transport inn til Trondheim. Isdammen på Refsnes ser i dag ut som en...

En gang stod ei enkel tømmerhytte på berget på Refsnes. I hytta satt tålmodige menn og ventet på at laksen skulle komme inn fjorden. Dette var vorpet, en gammel fangstmetode som også kalles ståarnot eller sitjenot, fordi man sitter, venter og speider etter laksen. I sjøen nedenfor tømmerhytta på neset lå den traktformede nota. Berget...