Refsnesbautaen

Året er 1807. I Fiksdalen jobber Ola Kvernhusdalen på jordet. Ute i Europa herjer Napoleonskrigene. Det Dansk-Norske riket prøver i det lengste å holde seg nøytralt. Men etter at Storbritannia går til angrep på København i august, i det som er blitt kalt «flåteranet», blir den dansk-norske regenten kronprins Fredrik tvunget til å velge side. Kongeriket Danmark-Norge blir Napoleons allierte.

For Norge og nordmenn får dette store konsekvenser. Britisk blokade av norske og danske skip fører til sult og hungersnød her hjemme. Kornet som importeres fra Danmark kommer ikke frem. For enkelte får det også mer direkte konsekvenser. De blir kalt ut til krig.

I 1808 reiser Ola til krigen. Han er en av 30 menn fra Stjørna som deltar i Napoleonskrigene. De fleste kjemper til sjøs, i «kanonkrigen» mot britene, men Ola er soldat i hæren og opplevde å miste flere kamerater i kamp. Han hjelper selv til med å bære sårede til folk som kan hjelpe. Ei skjorte fra en fallen kammerat redder Ola fra å fryse, sulten er han hele tiden. Mange norske soldater mister livet i kampen mellom stormaktene på kontinentet, heller ikke av Stjørnas menn kommer alle tilbake. I 1814 sendes Napoleon i eksil på øya Elba og ved Kielfreden mister danskekongen Norge til Sverige. Etter en måneds kamp mot svenskene er det igjen fred i landet.

Året er 1914. 100 år et gått siden Ola og de andre soldatene fra Stjørna kunne reise hjem til gården, i et nytt og friere Norge. På et høydedrag ved fjorden på gården Refsnes reiser man en bauta til «minde over mænd fra Skjørn som deltok i krigen». Bautaen er samtidig et minnesmerke over den norske grunnloven og 1814.