En sommerdag 1913.

Olai småspringer bortover veien til Refsneshagen. I lomma har han brevet til onkel Ola i Amerika. Han skynder seg litt, for mor har sagt han skal komme rett hjem igjen, middagen er snart klar.
Han kjenner veien godt, den har han gått med far mange ganger. Som i fjor, da de løp bort for å sjekke den enorme fangsten som sildefiskerne kom hjem med etter uker på havet, eller til jul da morfar kom med båten fra Lensvika.

Det er alltid så mye som skjer nede på kaia og Olai klarer ikke dy seg når han hører lyden av dampen som kommer inn fjorden. Det er alltid spennende å se hva og hvem båten bringer med seg. I et par sprang er han nede på kaia. Det er mange som venter på båten. Ytterst på kaia står Anna fra nabogården og venter på båten. Hun er fint staset opp i sitt beste tøy. Olai pleide å leke mye med Anna når de var små, men nå har hun fått seg hyre som hushjelp inne i byen og er på vei tilbake etter en snarvisitt på hjemgården. På kaia står det mange kasser med nyfisket laks fra vorpet på Refsneset, klare til å bli losset om bord i dampbåten, kanskje havner den til slutt i England! Olai drømmer om å få bli med båten inn til byen en dag, men det blir ikke før han er konfirmert, så han må vente enda noen år.

Men brevet! Han må ikke glemme brevet, det skal jo være med båten inn til Trondhjem. Han setter fart opp bakken og snubler nesten i et par karer som sitter og spiller poker mens de venter. Inne på landhandelen og poståpneriet kjenner han hvor sulten han er. Lukten av Ingeborgs nystekte boller fra bakeriet i kjelleren er nesten mer han klarer. Også på disken er det ting som frister, drops i mange farger og et glass med karameller. Ja, selv den nykvernede kaffen lukter godt nå som han er så sulten. Men Olai har ikke mere penger med enn det koster å postlegge brevet. Han rekker det akkurat før veska med brev forsvinner ned bakken og om bord på båten.

Før han går hjem blir Olai stående og beundre hagen. Ingen andre har så fin hage med så mange flotte blomster som det Sofie får til her. Innimellom kirsebærtrær og hagtorn er det små stier og over alt er det fargerike blomster. Han har lyst til å plukke med seg noen hjem til mor, men han greier å dy seg og setter kursen hjemover til middag med nytrukket makrell.