Archives

Sommeren er på hell og en båt nærmer seg neset på Geita. Båten er laget av skinn og er fullpakket av folk og utstyr. Helt forrest sitter en gutt og speider ivrig, kanskje er han rundt 10 år. Han har vært her før, men dette året er alt annerledes. De forrige gangene har han vært...

Den skinnkledde jegeren beveger seg med målbevisste, stille skritt i det vidstrakte fjellområdet overfor den lille fjellbygda Oppdal. Han har fått øye på en flokk med rein oppe på en snøfonn. Varsomt smyger han seg innenfor skuddhold, legger pila på buen, spenner den, sikter og skyter. Det blir helbom, pila lander i snøen ved flokken....

Alt er klargjort til den store villreinjakta. I flere uker har folk fra bygda ryddet og renset gropene i de store fangstanleggene i fjellet og i dalsida og dekt over gropene med greiner, kvist, løv og torv. Det hadde vært litt av en jobb og alle hadde tatt sin tørn i arbeidet, liten som stor,...

Å gravlegge en person i vikingtida var en offentlig begivenhet som alle deltok i. Gjennom ritualer og gravas plassering i landskapet ble slekta, de levende og den dødes status markert. Graven skulle synes og vi finner dem på høyder, nær bebyggelse eller langs veger. For Vangfeltet var nærheten til de viktigste veiene gjennom bygda avgjørende....

Ingen fortalte for ettertiden hva som skjedde da oppdalinger ble gravlagt i gravfeltet på Vang. Gravleggingene skjedde over en periode på flere hundre år før 1000-tallet etter Kristus. I ettertid undret folk seg over hva som skjedde. De forstod at mer enn 800 hauger måtte skjule graver. Men hvor langt tilbake i tid og hvorfor...

Gravene i jernalderen er en vrimmel av variasjon. De er runde, firkantete, stjerneformete og lange. De er røyser, jordhauger eller groper i bakken. De er store og ruvende, små eller ingenting. Noe av variasjonen kan tilskrives nye moter og impulser utenfra. Noe forteller historier om den døde. Noe er historier om de etterlatte som bygde...