Utror på Sør-Gjæslingan

Signalet til utror går i 7-tiden om morgenen. Så er det å sprengro. Det gjelder å komme først til feltet og sikre seg den beste fiskeplassen! Sjøen er fylt av båter og årer, lufta er fylt av testosteron og vinnerinstinkt. Det er kamp å komme seg fram og ut. Så skyter båtene fart og forsvinner ut mot storhavet. Tidligere på morgenen samlet de eldste seg på Nakken for å bestemme om været var godt nok til å dra ut på fiskefeltet. De kjente på været, sugde inn luft. Erfaringene deres var livsviktig for tusener av unge menn, som skulle prøve kreftene sine på havet.

De fleste ror fiske. De er vant til å ro, og har lang erfaring med ramsalt sjøvann, vind og vær. Noen mer enn andre. Unge Tore på knapt tjue år er høvedsmann på grunn av sine enestående egenskaper til å «lese» sjøen. Han forstår havet bedre enn de fleste; som et sjakkspill, der bare den beste klarer å se mange trekk framover. Tore har evnen til å lande båten på riktig sted og unngå fallene.

Du kunne være rik som Krøssus, uten å oppnå status som høvedsmann. Eller fattig og farlaus, men likevel ha størst respekt blant menn. Mannskapet la sine liv i dine hender, tynne båtbord mot det mørke havet. Plutselig kunne stormen bryte løs. Soga forteller om storbåra som senket syv fiskefartøy på en gang. Tore var liten gutt, da far hans omkom i den store Gjæslingulykka. Gutten ble tidlig høvedsmann, mild og omtenksom i all sin ferd. Til å stole på i storm og stille, rokk og uvær. Tores menn skjønte og var oppmerksomme på alle signalene hans.

Fiskerne fra Trøndelagskysten og Helgeland ror Åfjordsbåt og Nordlandsbåt, noen få ror Møre-Geitbåt. Det går prestisje i hvilken båttype som går best. Tore er Høvedsmann på naboens seksæring. Det er en møregeit med nytt sneisegl. Geitbåteiere sier at nordlandsbåter med sagde bord, er «smukke likkister», mens nordlendingene roper bææ etter geitbåtene. De fleste fra Sør-Gjæslingan rodde fiske i nordlandsbåter.