Titranulykka
Høsten 1899 var som en drøm. Prisene på sild steg med opptil 15 kroner pr. mål de to første ukene i oktober, og den 13. oktober hadde prisene steget til hele 40 kroner! Det var de store sjansene og eventyrets høst.
Silda gikk i store stimer, prisene var gode og været var godt. Fiskeriflåten stod det verre til med, den hadde stort behov for å modernisere. Den eventyrlige rikdommen i havet fikk mange til å satse på nye maskiner, nye redskaper og motoriserte dekksbåter.
På fiskeværet Titran lå et femtitalls garnbåter og mange dampbåter, klare for å sette ut på havet. I tillegg var 45 kjøpefartøy i havna. Det var fredag den 13 oktober. Barometeret var ustabilt og været usikkert, telegrafen rakk ikke ut til fiskeværet, og værmeldinga baserte seg på erfaring og kunnskap. Håpet om gode fortjenester der ute på det store blå, oppildnet mange til å ta sjanser. Fiskeflåten la fra kai på jakt etter havets sølv.
Det var blikkstille før været snudde. Lyden av stormen kom som et brøl gjennom lufta. Vinddønningene kom helt plutselig veltende fra nordvest. Snøkov og hagl fylte sikten, det var ingen sjanse å manøvrere da stormen slapp løs. Orkanen herjet, og ga få sjanser til redning.
Kaptein Kjærstad ombord på dampbåten “Leif Eriksson” opplevde øyeblikket fra stille hav til full storm:
“Inne på lugaren fikk han på seg den ene støvelen, men idet han løftet foten for å sette den opp i den andre, krenget båten plutselig så kraftig over på siden at han måtte gripe tak i køya for ikke å miste balansen. Det kom så plutselig og så voldsomt at Kjærstad et øyeblikk var i villrede om hva dette var, og han kjente hvordan angsten grep tak i ham.
Og så hørte han det – brølet fra stormen!»
Katastrofen var et faktum. 140 mann omkom. 27 kystkvinner ble enker og 80 barn satt farløse igjen. Kun tre fiskere var forsikret, og bare noen få av fiskebåtene. Pengene forsvant med fiskerne, som tradisjonen tro, hadde sedlene på seg da de kastet loss. Naturkreftenes nådeløse spill sørget for en av de verste katastrofenetter i vår historie.
(Sitat fra boka «Havet tok dem» av Karl H. Brox)