| Hvem ligger gravlagt i Skjegghaugan? Den monumentale haugen, plassert nær sjøen og med utsikt mot skipsleia, passer inn i bildet vi har av gravmonumenter over fortidas store kvinner og menn. Da er det kanskje ikke så rart at navnet til en av de mest kjente skikkelsene fra sagatidas Ørland, den store høvdingen Skjegge Asbjørnsson, er knyttet til haugen. |
| Navnet Skjegghaugan kommer av at folk trodde høvdingen fra Opphaug var gravlagt i en av haugene i området. Ifølge Snorres kongesagaer var Skjegge en av de hedenske stormennene som kjempet mot Olav Tryggvason i hans kamp for å kristne nordmennene. Kristningen møtte særlig stor motstand blant de trønderske høvdingene, hvor Skjegge fra Opphaug var formann i bondehæren. I 997 ble han drept av kongens menn utenfor døra til hovet på Mære. Den døde høvdingen ble så ført tilbake til Ørlandet, hvor han ble gravlagt. Med Skjegges død stilnet motstanden mot kongens kristningsverk, og «…alt folket vart då døypt i Trøndelag». |
| Skjegge hadde ei datter, Gudrun. Etter farens død ble hun giftet bort til den mannen som hadde tatt livet av faren hennes, kong Olav Tryggvason. Dette ble gjort for å slutte fred mellom tidligere stridende parter, som en fredspant. At giftermål ble brukt i alliansebygging var vanlig praksis, ikke minst blant høvdinger og stormenn. Ekteskap var en avtale mellom to slekter, og i liten grad en romantisk avtale mellom to som var glade i hverandre. |
| Særlig romantisk ble da heller ikke forholdet mellom Gudrun Skjeggesdatter og kong Olav. Den første natta de delte seng dro Gudrun fram kniven og ville drepe kongen, straks han hadde falt i søvn. Kongen våknet, tok kniven fra Gudrun og sto opp. Gudrun pakket sammen sine eiendeler og forlot stedet, sammen med sine menn. «… Dei fór bort, og Gudrun kom ikkje meir i seng med kong Olav.» |
