Ryum i vikingtid

Ryum, 900-tallet

Halgrim har hatt et rikt og ærefult tokt til flere av de britiske øyene. Våpengny, rop og smerte fra flere hundre sjeler runger fremdeles i ørene, selv etter nesten to uker i sjøen. Skipene fra Vikna og Leka er breddfulle av gods og edle varer. De var en hel hær sammen på reisen over til England for mange måner siden, nå seiler de hjem til Vikna. Det siste langskipet skal helt til Jøa, det blir seine kvelden for dem.

Halgrim går opp mot gården, mannskapet er henrykt og gleder seg til å vise fram de rike skattene til koner og kjærester. I kveld blir det badstue og moro. Halgrim forstår dem, han hadde det selv slik som ung. Men dette var den siste turen. Hilda venter på meg, varmen mellom dem var ikke som den en gang hadde vært, noen barn hadde det heller ikke blitt, men noe vakkert skulle hun få. De var rike på gods, gull og makt. En storgård, ved havet og ved en elv, en flåte av langskip – flere menn har sitt utkomme gjennom meg, høvdingen på Ryum. Hilda er en god kvinne, en god bonde og administrator. Han ble varm ved tanken, og gikk inn med de rike gavene. Drikkehorn med gullinnfatning, store fremmede perler, spillebrikker og hvalbeins- vevssverd. Jo, hun blir glad.