Ner-Killingberg i Leksvik

Året er 1898. Svetten klistrer skjorta til ryggen. Ermene er pent opprulla, og den mørke buksa klør når han bøyer seg. Det er alt for varmt til å plante kirsebærtre, men Johan Killingberg er ivrig på å få ting gjort.

Med nevene blander han jord og litt møkk i gropa som allerede er godt vatna. To trebøtter til står klare. Undervisninga i hagestell ved Klæbu seminar har lært Johan at det kan ikke bli for mye vatn i starten. Det blir mange turer med vassbøttene i sommer om vekstene skal berge, men han gleder seg. Det gjelder å vise folket i bygda at en god hage er et viktig steg mot ei god framtid. Nyttevekstene er viktige for kostholdet og vakre for øyet. Det eneste som kreves er kunnskap og innsats. Ja, også rikelig med vatn, sjølsagt, tenker Johan. Hagen er regna som en av de fineste i bygda. Den har 30 ulike planteslag.

_________________________________________________________________________

Johan Iversen Killingberg ble født i 1858 i Leksvik. Han tar lærereksamen og i 1886 vender han tilbake til heimbygda og får arbeid som lærer. Noen år seinere tar han over hjemgården. Johan driver ikke gården sjøl, men forpakter den bort til niesen og hennes mann. Slik får han tid til å engasjere seg i samfunnslivet i bygda, noe han gjør til gagns. Johan beskrives som en aktiv og framsynt kar både på skolen og ellers interessert i gards- og skogsdrift. Som pioner på feltet planter han gran i gårdsskogen og prøver seg på dyrking av myr.

Som lærer var Johan Killingberg godt orientert om de store diskusjonene rundt århundreskiftet, der nasjonal sjølstendighet var en hovedsak. Gjennom siste delen av 1800-tallet kom dette til uttrykk gjennom en sterk interesse for folkediktning, gammel historie og norsk natur og språk. Vi fikk ei kulturell oppblomstring innenfor malerkunst, dikting, musikk og etter hvert arkitektur og byggeskikk. Dette toppet seg i 1905 med løsrivelsen fra Sverige. I låna på Killingberg viser dette seg i tømmerveggene som er glattet med leire og malt med dekorasjoner av vikingsymboler og slagord for en selvstendig nasjon, kristendom og målsak slik at rommet ser ut som ei urnorsk tømmerstue. I finstua står benk, kubbestoler og bord med utskjærte drager og nisser. På veggene kom det landskapsmotiver av kjente norske fjell og områder. I stua gikk praten om framtida, nasjonsbygginga, de store samfunnsmessige og sosiale endringene, demokratisering og modernisering. Johan Killingberg, søsteren Petra og kollegene Havdal og Oxsaas var aktive i et levende intellektuelt og kulturelt miljø som kjennetegnet det grundtvigianske miljøet og Norges Ungdomslag. Folkeopplysningstanken var sentral.