Posted by Pål Ødegård on / 0 Comments
(Fra Kristin Lavransdatter:)
“Klostret lå på et lite høydedrag nær fjorden, så med de fleste vinder tonet duren av brenningen i stranden over suset av furuskogen som dekket haugens skrenter i nord og vest og gjemte bort utsynet til sjøen.
“Kristin hadde sett kirketårnet over skogen når hun seilte her forbi med Erlend, men den ferden ut til nonneboet som hans ættfar hadde stiftet, og som Erlend noen ganger hadde talt om at de burde gjøre, var aldri blitt av. Hun hadde ikke vært i land ved Reins kloster før hun kom hit for å bli.”
Middelalderens trehage omfattet ikke bare frukttrær, men også skyggefulle løvtrær. Her til lands ble særlig ask benyttet, og asketrær av svært høy alder finnes på både Halsnøy- og Utstein kloster. Trehagen ble benyttet til meditasjon og undervisning, og lå ofte for seg selv, som her på Reinskloster. Det å befinne seg ute i det grønne skulle ha en positiv og oppfriskende virkning på sinnet. Asketrær ble dessuten benyttet i klostermedisinen. Ved å destillere askeavkok fikk man en olje som ble brukt som et effektivt middel mot mange plager som magesyke, ormebitt, blødninger og benbrudd.