Posted by Pål Ødegård on / 0 Comments
En gang stod ei enkel tømmerhytte på berget på Refsnes. I hytta satt tålmodige menn og ventet på at laksen skulle komme inn fjorden. Dette var vorpet, en gammel fangstmetode som også kalles ståarnot eller sitjenot, fordi man sitter, venter og speider etter laksen.
I sjøen nedenfor tømmerhytta på neset lå den traktformede nota. Berget under nota var hvitkalket for å lure fisken til å tro at den var kommet til en foss og svømme inn i nota. Det hvite berget gjorde det også enklere å se laksen. Når laksen kom, gjaldt det å være rask og stenge fisken inne med et «drag» i lina. Men lina måtte ikke stenges for tidlig. Laksen går i stim så det gjaldt å få med så mange som mulig i et drag.
En junidag i år 1900 står Ole Bedin Refsnes på knausen som kalles Kaukarberget. Laksefisket den seneste uka har vært eventyrlig. Ole roper beskjeder ned til garden. Når fisken var fanget i nota eller det var andre nyheter å melde om, brukte man stemmen og kauket, ropte, ned til gården. Dette var lenge før mobiltelefonen.
Vorpet var fremdeles i bruk sommeren 1900. Men det meste av laksen tok de med kilenot, en nyere metode som kom i bruk fra midten av 1800-tallet. Kilenota var mer effektiv, og krevde mindre tid. Når laksen er gått inn i nota kommer den seg ikke ut igjen. Det ble slutt på å sitte og vente på laksen.
Fiskeretten har vært et viktig privilegium og gitt en god biinntekt for gården på Refsnes.
At det tidlig var penger å tjene ser vi av Aslak Bolts jordebok, som presiserer at hospitalet i Trondheim har inntekt fra vorpet her på 1400-tallet. Men den riktig store inntekten kom ikke før med kilenota. Da produksjonen var på det største rundt århundreskiftet 1900 kunne gårdseieren tjene gode penger på å selge fisk til oppkjøpere i Trondheim. På en kvittering fra
handelsmannen Marentius Thams fra 6. juni 1900 ser vi at Ole Bedin Refsnes får kr 270,- for en ukes fangst! Egenprodusert is fra isdammen holdt fisken kjølig under transport til byen.
I dag er laksevorpet borte, men fiske er fremdeles en viktig inntektskilde for gården på Refsnes, nå som turistnæring. Fra Tyskland og andre land i Europa kommer ivrige fiskere som også drømmer om å dra storfisken i land.