Posted by Pål Ødegård on / 0 Comments
For mellom fem og seks tusen år siden sto det tre hus her på Refsnes. Kanskje ikke hus slik vi er vant med fra moderne tid. Men likefullt solide konstruksjoner som ga ly til menneskene som bodde her den gangen. Og tuftene etter husene kan vi se den dag i dag.
Slike hus hadde sin største verdi i vinterhalvåret, da kulde, vind og snø førte til lengre opphold innendørs. Hvis du lukker øynene kan du sikkert levende forestille deg lunheten, stemningen og latteren rundt ildstedet inne i huset en hustrig vinterdag, hvor historier fra
sjø og land satt løst og ble overlevert fra de eldre til de yngre.
Fra tidligste steinalder, for over 10 000 år siden, brukte folk en mobil hustype, et telt, som de pakket sammen og tok med seg etter hvert som de flyttet fra et sted
til det neste.
Etter denne første teltfasen, fremdeles i en tidlig fase av steinalderen, finner vi at menneskene bygde regulære hus. I strandvoller og på andre tørre steder har de gravd runde, skålformede fordypninger i jorda. Og over fordypningene bygde de vegger og tak for å holde vær og vind ute.
Disse hustuftene, eldre enn pyramidene i Egypt, forteller oss at Refsnes har vært et godt sted å bo helt siden de første menneskene kom vandrende sørfra etter den siste istiden.