Året er 1912. En mann går i åssidene ved Hammarvatnet på Frøya.

Han leser landskapet som ei åpen bok. Han ser bakover i tid, da havet sto 35 meter høyere, og Hammarvatnet var et lunt havbasseng mellom spredte holmer. Han søker spor etter steinaldermennesker. Og han finner det. Flere boplasser. Flintredskaper. Spor etter noen av de første menneskene som bosatte landet etter siste istid. Mannen heter Anders Nummedal.

Tre år tidligere hadde livet til Nummedal tatt en uventet vending. Han jobbet som lærer i Kristiansund, og en dag han gikk tur ved det lokale Voldvatnet, fant han noen flintstykker. Han sendte funnet sitt til Vitenskapsmuseet i Trondheim. De ville at han skulle lete etter mer. Og det Nummedal fant endret norsk arkeologi for alltid.

Nummedal hadde gjenfunnet en gammel epoke i vår forhistorie. Den eldste vi kjenner: den tidligste steinalderen. Han vakte forundring med sin nye måte å drive arkeologi på. Arkeologiprofessor Haakon Shetelig sier i 1921 at «Han alene har bragt sammen et materiale av stenaldersfund som er langt større end det alle vi andre norske arkeologer har fundet tilsammen, og end mere, han har lært os hvor og hvorledes den norske stenalderen kan efterspores systematisk.»

Oppdagelsen fikk navnet Fosnakulturen etter stedet i Kristiansund der de første funnene ble gjort.

Anders Nummedal forble en viktig skikkelse i norsk arkeologi fram til han døde i 1944. Han var en stifinner i sitt fag, og en oppdagelsesreisende i arkeologiens rike.

Vis Kulturminner i Trøndelag i et større kart