Hovdehaugen

Posted by on / 0 Comments

En gravhaug ligger klart markert og meget godt synlig i det flate landskapet ved innseilingen til Trondheimsfjorden. Strategisk plassert i møtet mellom fjorden og kystleia. Et budskap om et landområde bebodd av mektige menn og kvinner, mektige slekter med eiendomsrett og kontroll over land og ferdselen til sjøs.

Like ved gravhaugen lå gården. Sommeren 1997 ble torven fjernet over et stort område ved gravhaugen og sporene etter flere hus ble gravd fram i dagen. De eldste husene stod her allerede i før-romersk jernalder (500-0 f.kr) og viser at gården var bebodd i generasjon etter generasjon. Store og lange hus, et stort gårdsanlegg, allerede fra starten. Nye hus avløste eldre på samme stedet etterhvert som århundrene gikk. Og i romertid, ca. 300 år etter Kristus, er det største huset på gårdstunet 41 meter langt og 7-8 meter bredt. Stort og mektig for en stor og mektig slekt.

Høvdingen står ved foten av den majestetiske gravhaugen på garden. Her ble faren hans hauglagt for tre somre siden. Han spør forfedrene sine om råd, og ber dem gi ham styrke i dagene som kommer. Mektige gjester fra inn- og utland er på vei til Hovde. Det skal forhandles om det viktige jernet som produserer i stort omfang i bygdene i de indre delene av fjorden opp mot fjellet. En etterspurt vare langs kysten, og i landene lenger sør. Alle som vil handle jern må forhandle med høvdingen på Hovde. Det sies at han sitter med nøklene til Trøndelag.

I over seks hundre år har høvdingene på Hovde hatt denne makten. I langhusene ved fjorden har generasjon etter generasjon lagt føringer for handelen og skipsleia inn og ut av Trondheimsfjorden.

Reparasjonen – nytt liv til en gammel kjempe
Skjult, gjemt og glemt. Århundrene går, langhusene gir tapt for tidens tann. Restene forsvinner og blir borte. Gravhaugen ligger rasert under vegetasjon og villnis. Stadig tas masse fra haugen.

Strategisk plassering, så absolutt! Det syntes også tyskerne under andre verdenskrig og anla en luftvernartilleristilling i haugen. Deler av haugen ble gjennomgravd og ytterligere rasert. Og slik lå haugen fram til høsten 2012. For folk flest var kunnskapen om haugen gått i glemmeboka.

Høsten 2012 ble gravhaugen reparert for å fremstå som den en gang var ment å vises i landskapet. Reparasjonen innebar å erstatte masse som var fjernet gjennom århundrene, gjennom å fylle igjen hull, inngrepsspor og ujevnheter. Over ble det lagt jord og sådd gress.

Hovdehaugen står som et monument over slektenes gang på Ørlandet. Og over områdets historiske betydning.