Far og datter – ei fortelling fra Den trondhjemske postveien

I 1889 la en mann som het Nils Andreas Arnesen Tafjord ut på ei lang reise, mogleggjort blant anna av den godt tilrettelagte postveien.

Nils Andreas var fra Norddal på Sunnmøre. Da datteren hans Berte Lovise var bare 15 år gikk hun i tjeneste hos presten i Sande i Sunnfjord. Far og datter, på hver sin side av fjord og fjell, over 25 mil i avstand på dagens veier. Ingen bil, fly eller buss. 25 mil er ingenting i dag, men i 1889 var 25 mil nærmest en hel verden.

Mellom onnearbeid i 1889 tok Nils Andreas føtene fatt og vandra og rodde heile vegen frå Sæter til Sande for å besøke dotter si. Først med båt frå Valldal til Hellesylt, deretter langs den trondhjemske postvei gjennom Hornindal og Markane (kor ei fin bru kan sjåast den dag i dag) til Faleide. Her var det på nytt båt, denne gong til Utvik, og så over Utvikfjellet til fots. Frå Reed i Breim bar det på nytt i båt over Breimsvatnet, mot Jølster. Den trondhjemske postvei la til rette for trygg og effektiv ferdsel store deler av strekka og spelte slik ei avgjerdande rolle i det som var heile verda for desse to, far og dotter.