Den trondhjemske postveien – introduksjon

Hva er en vei for deg?

Er det mil etter mil med grå asfalt du legger bak deg i nitti kilometer i timen?

Bare 25 mil igjen til du er hjemme. Og på gode veier går det unna på snaue fire timer. Ei ferge for å krysse den første fjorden. Bruer og undersjøiske tunneler for å krysse de neste.

På ferga får du tid til å tenke over hvordan reisen var for mer enn hundre år siden. Ingen biler, elektriske ferger og hengebruer. En reisende måtte skysses over fjorden i robåt. 

Du vet at her gikk den trondhjemske postvegen i gamle dager.

Etter fergeturen kjører du forbi et område med veiarbeid. De utbedrer europavegen med gravemaskiner, betongbru og fersk asfalt. Å bygge veg var noe annet da den trondhjemske postvegen ble laget.

25 mil er ingenting i dag, men i 1889 var 25 mil nærast ei heil verd.

Den Trondhjemske postvei er et gammelt navn på veien som gikk mellom Bergen og Trondheim, og som tidlig på 1700-tallet ble tatt i bruk for å frakte post da staten overtok ansvaret for postvesenet.

Gjennom 1700-tallet ble landeveiene bygd ut og forbedret, slik at postførere kunne ri, gå eller kjøre langs veien. 

Vegen vart del av folks kvardagsliv og forteljer oss om desse liva. Den fortel om stadene vi no fer forbi i full fart langs asfalterte bilveger, men som før i tida var stader som utgjorde skilnaden mellom liv og død for dei reisande. Den fortel om lenges, sakn og behovet for fellesskapet som har drive menneske gjennom alle tider. Den fortel historia om bonden, om postmannen, om fiskaren og eventyraren.