Bølareinen

For mellom 4 000 og 6 000 år siden ble de fleste av jakt- og fangstfolkenes helleristninger laget. Det skjedde i en tid da klimaet var på sitt varmeste etter istiden. Det var også en tid da de første jordbrukerne slo seg ned i Sør-Skandinavia, og deretter stadig lenger nord. I resten av Europa ble jordbruket raskt dominerende, unntatt i de nordlige og nordvestlige områdene. Her levde to økonomier side om side: én basert på jakt og sanking, og én på jordbruk og husdyrhold. Slik var det helt inn i historisk tid.

Animisme er tanken om at alt i naturen er levende og kan kommunisere med oss. Jakt- og fangstfolks åndelige forståelse bygger ofte på animisme, og den samiske tradisjonelle verdensforståelsen hadde også animismen som grunnlag. Den samiske tankeverdenen kan hjelpe oss å forstå noen av ideene bak helleristningene og valget av steder for dem. Helleristningene ved Bøla ligger ved denne fossen. Omtrent en tredel av alle kjente helleristninger ligger ved fosser.

I samisk tradisjon er fosser et godt sted for møter mellom mennesket og hjelperen, Tjatsie Olma. Hjelperen er sterkest til stede der fossen og lydlandskapet er kraftigst. Ved den mest markante ristningen, reinkalven – alto – begynner fossen å få lyd og kraft. Litt lenger frem øker lyden; her finner vi bildet av bjørnen – bissie – et hellig dyr, men fraværende fra denne verden halve året mens den ligger i hi. Reinkalven og bjørnen ser ut til å bevege seg i samme retning, ut mot dagens Snåsavatnet, som for 5 000 år siden var den innerste delen av en fjord.

Her på nordsiden av bekken finnes flere figurer. Vi ser en skiløper som følger etter noen hjortedyr, kanskje rein. Her finnes også noen ender. Bevegelsen hos figurene på denne helleristningen går bort fra fjorden og oppstrøms, kanskje mot fjellet.

Forteller ristningene om tid? Reinkalven beholder geviret gjennom vinteren, bjørnen ligger i hi. Endene kommer tilbake om våren. Skiløperen vender tilbake mot fjellet, kanskje for å beskytte reinflokken foran seg på vei mot kalvingsområdene, der livet begynner.

Ville ristningene ha hjelp av fossen til noe – som å bevare et livsmønster? Ikke langt fra Bøla finnes en grav typisk for gruppen som hadde begynt med jordbruk. Fantes det en spenning mellom jegerfolkene og jordbrukerne? I hele det nåværende Midt-Norden viser jakt- og fangstfolk sin tilstedeværelse gjennom ristninger og malerier i denne perioden. Samtidig finnes også spor etter jordbrukere i det arkeologiske materialet.

Så slutter man nesten helt å lage ristninger og malerier. Hvorfor? Fylte helleristningene sin hensikt? Husket man disse hellige stedene, eller ble de flyttet til andre områder?