Rein kirke

I 1887 konfirmeres forfatteren av «Den siste viking», Johan Bojer, i Reinskirka. Mor Randi skryter av 15-åringen og sier han svarte godt for presten. Men på veien hjem begynner mor Randi å gråte. [kirkeklokkene ringer i bakgrunnen]

-Koffer gret du mor? Spør Johan. – Jau, det her va den siste konfirmasjonen i Reinskirka. No bygge dem kirke på Føll og dit klare itj æ å gå. Og det e så langt te Føll at vi høre ikke kirkeklokkån heller. Å, da blir det stusselig i grenda. Tenk dæ Johan, julaftan uten å hør kirkeklåkkan ringe jula inn. Nei, det blir trist.

Reinskirka ble bygget i 1649, som erstatning for en stavkirke fra middelalderen som var «noe brøstfeldig» og måtte rives. 1600-tallskirka var en tømret korskirke med løkformet 8-kantet form. Kirkeklokkene, den ene fra 1585, ble med i den nye kirken.

-Det blir så rart når kirka blir reve, sier Randi. – Det e da itj sekkert at kirka blir reve, mor. – Jau, kommu’n har itj peng te å hold istand to kirka.  Johan trøster og sier -det kan da snart bli bygd ny kirke på Rein». -Å nei Johan, det e ingen som har peng te det, sier Randi.

Mor Randi fikk rett. I 1888, året etter Johans konfirmasjon, ble kirka på Rein revet, en ny hovedkirke var blitt bygget på Føll, mere sentralt beliggende for den store menigheten. Tømmer, søyler og dekorasjoner fra kirka ble solgt på auksjon og gjenbrukt i fjøs og uthus rundt i bygda. Altertavla fra 1692 og de gamle kirkeklokkene ble flyttet til nykirka på Føll.

Men også den unge Johan skulle få rett. Det ble bygget en ny kirke på Rein, som en tro kopi av den gamle tømmerkirka. Kirka ble reist i 1932 og bak byggingen stod Johan Bojer selv. Bojer hadde med bøker som «Den siste Viking» og «Vår egen stamme» blitt en suksessrik forfatter og ville gjerne gi noe tilbake til bygda der han vokste opp. Og hva var vel bedre enn å bygge opp kirken som alle sammen savnet- og som mor Randi hadde vært så glad i.

Kirken ble reist med lokal arbeidskraft og lokale materialer, Bojer var glad og stolt av bygda si. Men den røde teglsteinen måtte de bestille fra Holland. Det var viktig at kirken fikk det samme utseende som gammelkirka, og Bojer reiste selv rundt i bygda på jakt etter rester fra den gamle kirka.  Fra fjøskrybbe og låveglugger ble stolper og utskjæringer hentet frem og nøye kopiert. Sakristiet fra 1675 som hadde vært benyttet som stabbur på en gård i bygda, ble flyttet tilbake og gjenreist sammen med den nye kirken. To nye kirkeklokker ble støpt, og disse fikk navn etter de to Johan Bojer hadde mest kjær, hans kone Ellen og mor Randi. Tilbake til Rein kom dessuten den gamle altertavla, den hadde ikke passet inn i kirka på Føll.

24. august 1932 ble «Bojerkjerka» innviet og «mor Randi», hun som hadde grått over at kirkeklokkene aldri mer skulle høres i bygda, ringte nå selv inn til høytid i kirka.

SHARE