Gravgodset på Vang

Posted by on / 0 Comments

Ingen fortalte for ettertiden hva som skjedde da oppdalinger ble gravlagt i gravfeltet på Vang. Gravleggingene skjedde over en periode på flere hundre år før 1000-tallet etter Kristus. I ettertid undret folk seg over hva som skjedde. De forstod at mer enn 800 hauger måtte skjule graver. Men hvor langt tilbake i tid og hvorfor så mange, var uklart. En forestilling oppstod om at Vangfeltet var gravplassen for de falne i trefningen mellom Harald Hårfagre og trønderne i slaget på Oppdalsskogen en gang på slutten av 800-tallet.

På 1800-tallet gravde folk i mange av haugene. Dette var en tid med et stort ønske om å bygge opp en nasjonal forhistorie og Vitenskapsmuseet i Trondheim kjøpte inn funn fra gravhaugene på Vang til samlingen sin. Arkeologiske undersøkelser av noen av gravhaugene har siden vist at feltet ikke har noe å gjøre med Harald Hårfagres felttog. Det er begravelser av kvinner og menn fra bygda som skjuler seg i haugene. Begravelsene begynte lenge før, men de aller fleste er fra Vikingtiden.

Det vi vet mindre om, er ritualene som må ha foregått under gravleggingen og hvorfor gjenstander ble lagt i graven sammen med den døde. Det kan ha vært forestillinger om hva man skulle ha med seg i livet etter døden. For man trodde vel på et etterliv? Kan hende var gravleggingen en forestilling mest for de etterlevende, for å vise og bekrefte den dødes posisjon, og slektens, i alles påsyn. Vi skimter et overgangsrituale der ulike scener utspant seg.

Gjenstandene de døde fikk med seg kan fortelle om mange sider av livet, men neppe alle. Menn har fått med våpen og ulike redskaper mens kvinner fikk med seg draktutstyr og redskap satt i sammenheng med kvinnearbeid. Slik har vi overført kjønnsroller fra egen tid i tolkningen av gravmaterialet. Men så dukker det opp kvinnegraver med fullt våpensett som forkludrer inngrodde oppfatninger.

Gravfunnene på Vang er av gjennomgående høy kvalitet. De reflekterer velstand og makt. Sverdklingene er av de aller beste som var å oppdrive i samtiden. Det er gjort oppsiktsvekkende mange funn av smykker og beslag som kommer fra de Britiske øyer. Dette var prestisjevarer. Hvordan havnet disse på Oppdal? Var oppdalinger med på ferdene til England og Irland i vikingtiden? Er det resultat av plyndringer eller er det handel? Eller er det kanskje slik at de flotte smykkene tilhørte kvinner som kom til Oppdal med eller uten sin vilje i vikingtiden?